DNA-et i kriminaliteten er endret

Publisert av Oddgeir Høyekvam den 17.10.26.

«Hva er prisen?»

Slik lød det retoriske, men knallharde startskuddet da Norsk Narkotikaforebyggende Forening (NNF) åpnet årets utdanningskonferanse ved Quality Hotel Edvard Grieg. Bakgrunnen var enkel: en liten pose narkotika kan virke ubetydelig i periferien, men reisen den har hatt – via produksjon, smugling, korrupsjon, vold og utnyttelse av mennesker – mater et kriminelt økosystem som truer selve demokratiet vårt.

Grenseløs kriminalitet og den sårbare kysten

At trusselbildet er grenseløst og dynamisk, underbygget visepolitimester Torgeir Haugen i Vest politidistrikt. Med et distrikt preget av enorme geografiske kontraster og en langstrakt kystlinje med et hundretalls havner, står Vestlandet i frontlinjen for transnasjonale smuglernettverk.

Haugen trakk frem konkrete resultater fra distriktet, som beslaget på 150 kilo kokain ved Husnes, der smuglere utnyttet den maritime infrastrukturen. Samtidig påpekte han at politiet ikke lykkes alene; suksessforetak som prosjektet Tidlig Ute og Hurtigsporet U18 viser at samarbeidet mellom kommune, politi og tverrfaglige aktører er avgjørende når unge trekkes inn i kriminelle miljøer.

Kriminalitetens nye DNA

Fra Politidirektoratet (POD) stilte seksjonssjef Kristin Elnæs, som trakk linjene direkte til Europols felles trusselvurderinger (SOCTA).

DNA-et i den organiserte kriminaliteten er i endring, og det går fort, fastslo Elnæs.

Narkotika fungerer som selve «bensinen» inn i et bredt spektrum av profittgenererende kriminalitet. Når kriminelle nettverk blir mer profesjonelle, viskes grensene mellom tradisjonell kriminalitet og samfunnsssikkerhet ut. For å møte dette har POD blant annet etablert en ny pilot (oppstart 2027) for tettere tverretatlig samhandling mellom politi, toll, Kystverket og havneeiere for å tette sikkerhetshullene i den maritime sfæren.

Kampen om de unge og «de enkle jobbene»

Et sentralt og kritisk perspektiv ble løftet av NNF-leder Jan Erik Bresil, som advarte mot å glemme den lokale førstelinjen i jakten på de store bakmennene.

Når en 14- eller 15-åring lokkes med raske 5 000 til 10 000 kroner kontant en torsdag kveld, taper ordinære sommerjobber og lovlige alternativer raskt terreng. Rekrutteringen skjer gjennom subkulturelle symboler, sjargong og digital tilhørighet lenge før barna fanges opp. Spørsmålet er ikke bare hvordan vi stanser kriminelle nettverk på toppnivå, men hvordan vi griper inn tidlig nok til å snu utviklingen.

Tverretatlig alvor eller politisk sovepute?

Innlederne var samstemte om én ting: Samarbeid er en nødvendighet, men det må aldri bli en sovepute. Hver etat må gjøre sin jobbspesifikke oppgave. Når politifolk og kontrolletater i økende grad møter utfordringer knyttet til manglende oppføring av narkotikasaker på vandelsattester, eller når kontrollmekanismer svekkes til fordel for forenkling, blottstilles alvorlige svake punkt i samfunnet.

Utdanningskonferansen i Bergen slår fast at forebygging og reaktiv håndheving må gå hånd i hånd. Skal vi bevare tilliten som det norske «gullet», kreves det at vi tør å se helheten, styrke kontrollen i alle ledd – og møte den organiserte kriminaliteten med uredd, tverrfaglig kompetanse.