Kriminalitetens skjulte ansikt

Han mener vi har nådd et kritisk punkt. 

Den tidligere skattekrim-sjefen tegner opp hvordan kriminelle aktører i all enkelhet flyter gjennom de offentlige registrene.

Tradisjonelt sett tenker de fleste at kriminell økonomi er knyttet til narkotika og våpen, men tallene viser at stadig flere kriminelle aktører er en del av norsk næringsliv gjennom formelle roller. 

Rapporter fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) støtter opp under dette. De siste årene har analyse- og etterretningssenteret presentert en rekke rapporter som illustrerer alvoret.

Organiserte kriminelle ærend handler ikke bare om makt og vold, men i høyeste grad også om økonomi. Og skatt, supplerer Kristiansen.

NTAES-rapportene illustrerer i klartekst hvordan kriminelle tjener stort på å utnytte utenlandsk arbeidskraft. Så setter de pengene i eiendom. Flere av aktørene bruker vold og torpedoer for å oppnå sine mål. Ofte kombineres arbeidsmarkeds-krim med å tjene penger på narkotika.

Kristensen understreker at de tillitsbaserte norske systemene er rigget på en slik måte at de helt enkelt kan drives som ren kriminell business. I Norge er det enkelt å starte selskap. Enkelt å momsregistrere selskapet. Enkelt å endre beløpene som rapporteres inn.

Alt koker ned til aktivumet for det norske samfunnet. Tillit. Styrke på en siden. Svakhet på den andre. 

Langs en hovedvei inn mot Oslo, lyser nettopp ordet TILLIT mot oss, fra et bygg som har stått tomt i to tiår. Laget av den norske billedkunstneren Lars Ø. Ramberg. Tillit har blitt omtalt som «det nordiske gullet» av Nordisk ministerråd. Ordet i seg selv rommer mye. Hvis vi stoler på hverandre, trenger vi færre kontrolltiltak oss imellom, og i offentlig sektor. Tillit bidrar til effektiv ressursbruk og bedre offentlige tjenester.

Men horisonten er langt fra skyfri, sier landets tidligere skattekrimsjef. Du har sett ham stå i front for kampen mot svart arbeid, skjulte formuer og store aksjoner, i samarbeid med politiet.

Merittlisten hans er lang. 

Han ble æresmedlem i Norsk Økrim Forening på tidlig 2000-tallet. Opprinnelig het denne Norsk økoforum. Opprettet etter mønster fra NNPF i sin tid. Kristiansen var med å starte foreningen, og skrev nesten alle høringsuttalelsene. Han ledet fagutvalget, og var gjennom fire år nestleder i forening. 

Kristiansen har lenge tatt til orde for hvordan organiserte kriminelle kalkulerer svært nøye hvor det er mest lønnsomt å gå inn. Alt er mer raffinert. De hopper over gjerdet der det er lavest. Og mens utfordringene øker legger myndighetene all lit til spørreundersøkelser.

Ressursene til kontroller i skatteetaten har utvilsomt blitt kraftig redusert de siste årene. Det gjennomføres i dag færre bokettersyn, og anmeldelser har stupt fra 2010. Likevel henlegges det mange saker, og sakene beskjæres, eller de tar så lang tid at straffene blir lave.

Oslo er et særlig problem. Politiet på Innlandet er et hederlig unntak, mener Kristiansen.

Han legger til at Økoteamene burde vært underlagt Økokrim, etter en lignende modell som Ekobrott i Sverige.

Tillit, dialog og brukervennlighet, har gått foran alt når digitale systemer og forvaltningsprosesser effektiviseres - uten å sørge for tilstrekkelige kontrollmekanismer, sier Kristiansen.

Risikoer er ikke tilstrekkelig vurdert, og man har ikke evnet å se helheten i et samfunnsperspektiv. Det legges for stor lit til at alle gjør som de skal, i systemene til etater som ikke snakker sammen eller deler informasjon.

Terskelen for deling mellom etatene er også høy, og hemmet av manuelle prosesser og manglende juridiske avklaringer. Og når feil ikke oppdages eller rettes, vil uriktige opplysninger bli lagt til grunn ved ulike saksbehandlinger.

En av rapportene fra NTAES, bekrefter Kristiansens bekymring. Et altfor stort fokus på brukervennlighet har gått på bekostning av kontroll hos offentlige myndigheter. I rapportene beskrives sårbarhetene. De kriminelle utnytter og tilpasser seg muligheter som oppstår. Hvis ikke sårbarhetene lukkes, vil ikke etatene klare å stanse kriminaliteten ved registermanipulasjon og etterfølgende vinning.

Rapportene er basert på informasjon hentet fra Brønnøysundregistrene, Nav, Politiet og Skatteetaten.

Sistnevnte er Kristiansens gamle etat, som han nå kikker i kortene fra utsiden. Etaten som rives mellom to viktige samfunnsoppdrag. Å sikre det finansielle og sikre at norske skattebetalere får riktig skatt.

Kristiansen erfarer at når kontroller uteblir, blir det flere av de som klarer å lure seg unna. Det betyr at staten ikke får inn de inntektene som er budsjettert med. Langsiktig blir det dyrere for de av oss som betaler skatten vår hvert år. De som lurer seg unna skatt, arbeidsgiveravgift eller moms, og de som opererer innen en svart økonomi, bidrar ikke, men nyter av fellesskapets goder.

Før i tiden het det «bokettersyn». Myndighetenes gransking av regnskapsbøker. Både varslet og uvarslet. Den gang møtte Skatteetaten opp for å saumfare papirer og dokumenter, fra perm til perm. På let etter juks og tull i regnskapene. Nå heter det «utvidet kontroll». Formalkontroll, oppfølgingskontroll, undersøkelseskontroll, grunnlagsdatakontroll og avdekkingskontroll.

Det er erstattet med tillit. Man tenker kanskje at de fleste ønsker å gjøre opp for seg og betale den skatten de skal, og at veiledning og informasjon er viktigere enn kontroll. Dette er naivt, og vi kan ikke ha en naiv skatteetat.

En skatteetat er først og fremst en kontrolletat som skal sikre at alle betaler den skatten som er pålagt av Stortinget, påpeker Kristiansen og viser til andre kontrollelementer.

Blant annet bruker Ruter mer enn dobbelt så mange penger på billettkontroller som de får inn i snikegebyr. Han viser til kommunikasjonssjefen i Ruter som for et par år siden uttalte at hvis de ikke hadde hatt billettkontroller, så ville veldig få av passasjerene ha betalt.

På moralspørsmålet sier forsikringsselskapene det samme. De får årlig inn nesten 90 000 meldinger om skader på bil på parkeringsplasser. Åtte av ti skyldige stikker av. Det er en brist i folks moral når det kommer til slike skader.

Daniel-André Tande, Johan Remen Evensen og Anders Jacobsen fortalte åpent om en utbredt juksekultur i hoppsporten.

Det er noe absolutt alle gjør, sa olympisk mester Daniel-André Tande om juksing i hoppsporten.

De tre hopperne retter kraftig kritikk mot FIS, og mente at problemet ligger i et komplisert regelverk, inkonsekvente kontroller og dårlig håndheving.

Det er mange strategier og gode handlingsplaner, men lite handling. Det nytter ikke med gode regler eller intensjoner hvis reglene ikke blir håndhevd.

Det vil si at det foretas kontroller og at politiet tar saker og irettefører dem. Dette er kanskje det største problemet i kampen mot økonomisk kriminalitet og a-krim, påpeker Kristiansen.

Kristiansen mener at et viktig virkemiddel i kampen mot økonomisk kriminalitet, er at politiet må bli bedre på inndragning og å sikre krav. Og skattemyndighetene må bli bedre på innkreving i utlandet, og å fremme sivile erstatningskrav i skattesaker. Dette gjøres knapt, og ikke i stor nok grad mot profesjonelle aktører, som regnskapsførere, revisorer og advokater. Regler om sivilrettslig inndragning rettet direkte mot formuesgoder bør innføres snarest mulig.

Her er det et store forbedringspotensialer for både politi og Skatt.

I dag er Kristiansen pensjonist. Og foredragsholder. Utvilsomt engasjert. Et gult hus lyser opp en blindvei på Langhus i Ski kommune. Her har han og kona, bodd siden 1978. Kristiansen, som er revisor i bunn, jobbet 44 år for Skatteetaten. 35 av dem i ulike lederstillinger. Han var skattekrims ansikt utad, og gjorde etaten synlig.

En sterk og imponerende nettverksbygger, sier en tidligere kollega. Han har forstått det essensielle. Kristiansen smiler. Humrer lett.

Jeg kom til en ganske lukka etat, forteller Kristiansen hjertelig. Selv er han frittalende og åpen. Formidler komplekse ting på en forståelig måte. Jo mer oppmerksomhet en sak får, dess større allmenn preventiv effekt vil den ha, og for meg var det viktigst å ta den organiserte kriminaliteten. 

Som revisor, faget med mange myter, har det vært avgjørende med kvalitetssikring av finansiell rapportering, tall og prosesser. Dette sitter i Kristiansens ryggrad.

Han gikk gradene i etaten, men fikk raskt sin første lederstilling, under ligningssjefen på Tøyen i gamle dager. Når han gikk av med pensjon, rett før han fylte 67, i 2021, hadde han jobbet som skattekrim-sjef de siste 14 årene. Dette etter å ha vært direktør og leder for kontrollvirksomheten og næringsbeskatningen ved Oslo likningskontor.

Når vi besøker Kristiansen hjemme, på forsommeren, er vi på 22 års dagen til «drosje-saken» - en bransje som ble ryddet tilnærmet hvit på Kristiansens vakt. Vi sitter på det nyoppussede kjøkkenet hjemme på Langhus, over kjeks og nytraktet kaffe, mens Kristiansens avstemte og trygge latter avrunder setningene rundt temaets alvor.

Drosjesvindelsaken avdekket i sin tid at 625 millioner i omsetning ble unndratt skatt. Saken involverte 400 drosjeeiere og 2000 sjåfører. Skatteetaten brukte 100 årsverk til etterforskning. Mesteparten av de unndratte pengene er betalt tilbake.

Men så gjennomførte Solberg-regjeringen drosjereformen i de største byene og tettstedene. For fem år siden ble det fritt frem å skaffe seg drosjeløyve. Og plattformselskaper, som Uber og Bolt, etablerte seg i markedet. Høsten 2020 var det registrert ca. 8 000 løyver i Norge. I april 2023 var antallet drøye 18 100, skriver Transportøkonomisk Institutt.

Men Kristiansen har flere avkastninger. Blant annet et rekordgodt år i 2012. Under Kristiansen jobbet 60 skatte-jegerne døgnet rundt i det de avslørte skjulte formuer på 6,3 milliarder kroner og unndratte inntekter på 1,2 milliarder kroner.

Penger det ikke var skattet for.

Siden den tid har sjefen for den spesialiserte Skattekrim-enheten ledet mange aksjoner. Aksjonen mot Lime-butikkene, som startet i 2014, den største. Her jobbet skatteetaten med Politiet, Nav, Tollvesenet og UDI i over et år for å avdekke all kriminaliteten som hadde skjedd i butikkjellere, leiligheter og varelagre rundt om i Oslo og på Romerike. To brødre tjente seg rike på melk, brød og tvangsarbeid.

Dommen, og saken, er en av Norges største og mest kompliserte, og samtidig et eksempel til etterfølgelse for politiet, orienterer Kristiansen.

Hovedmannen fikk 8 år og 10 måneder.

I fjor kom den svenske rapporten «Kriminelle entreprenører» - en studie om den organiserte kriminalitetens koblinger til næringslivet.

Svenske bedrifter blir kapret og brukt som finansieringskilde av de kriminelle gjengene. Men også offentlige virksomheter rammes av de såkalte velferdsforbrytelsene, som har vokst til et stort og kostbart problem i Sverige, fremholder Kristiansen som følger den kriminelle økonomiske utviklingen på begge sider av landegrensene.

Hver tredje kriminell i Sverige, er koblet til virksomheter. Tror vi at det er annerledes i Norge? Spør han.

Begrepet «den sorte svane», som er hentet fra vitenskapsteorien og videre popularisert av Nassim Nicholas Taleb i sin bok «The Black Swan», og senere illustrert gjennom den danske dokumentarserien med samme navn, er viktig innen risikofag, fordi det minner oss om at det finnes hendelser vi ikke kan forutse, men som likevel kan ha store konsekvenser. 

Kristiansen etterlyser mer åpenhet om økonomiske transaksjoner, eierskap og sanksjoner. Han mener det haster. Han har også ropt varsko om politiets og skatteetatens prioriteringer og kapasitet i flere år. Særlig etter at hans gamle etat de siste årene har flyttet flere stillinger fra kontroll til brukerveiledning. 

Samtidig som de utfører langt færre kontroller, slipper eksempelvis mindre aksjeselskap revisjon av en uavhengig revisor, hvis aksjonærene ønsker det.

Selskapene må kun oppfylle tre krav: De må ha under 7 millioner i driftsinntekter, under 27 millioner i balanseverdi og færre enn 10 ansatte. Brønnøysundregistrene på sin side, foretar kun kontroll av at alle formelle krav er oppfylt, uten å sjekke om opplysningene som sendes inn er riktige.

De fleste selskap i Norge blir dermed ikke sett i kortene for å sørge for at regnskapet er avlagt i tråd med lover og regler, slik de ble tidligere. I andre enden er det gjennomgående altfor lave straffutmålinger. Som bør skjerpes vesentlig.

Straffebestemmelsene ble grovt skjerpet i 1998. Til samme nivå som formues forbrytelsene, opp til 6 år for grove overtredelser. Dette var begrunnet med at det skulle ikke lønne seg med manglende, eller mangelfulle regnskaper.

Men det har i praksis ikke blitt etterlevd, av verken påtalemyndighetene eller domstolene. Vi er langt fra dette når aktører får lov til å operere i fred i de norske systemene. Den økonomiske kriminaliteten baseres ofte på skjult eierskap, legger Kristiansen til.

Åpenhet er en forutsetning for å unngå at transaksjoner kan finne sted i det skjulte og uten innsyn. Det er behov for større åpenhet om Aksjonærregisteret, reelt eierskap og skattelistene. Utvidet adgang til å dele informasjon til andre offentlige etater og oppdragsgivere, om leverandørers skatteforhold.

Advokatenes taushetsplikt går for langt i å hindre innsyn i både advokatenes og klientenes økonomiske transaksjoner. Klientvernet har i praksis blitt et advokatvern som gir beskyttelse mot myndighetenes innsyn i advokatenes regnskaper. Transaksjonsrådgivning bør unntas fra advokaters taushetsplikt, foreslår den pensjonerte skattekrim-sjefen.

Konsekvensene ser vi tydelig i dag, legger han til.

Kriminelle, og kriminelle nettverk, har i stor grad fått drive i fred i lang tid. Skatt og avgifter blir unndratt, og kreditorer, leverandører og investorer lures trill rundt. Det er et sinnrikt system, med alvorlige sårbarheter. Et tynnhudet system som gjør det enkelt for aktører å svindle, for store summer.

For å få den kriminelle operasjonsplanen til å fungere optimalt kreves det identiteter og virksomheter. Gjerne ved god hjelp fra profesjonelle tilretteleggere, i kraft av sin profesjon.

Profesjonelle aktører kan også plasserer folk, som brikker i et sinnrikt system. Virksomhetene som Fagbladet Motgift har gransket, har i liten grad lagt ressurser i en profil eller fasade for å fremstå legitime. Når de bruker virksomheter med tidligere drift, gir det imidlertid et skinn av reell drift, det bekrefter også NTAES-rapporten.

Enten virksomhetene er nye eller har hatt tidligere drift, registreres rollene. Med daglig leder og styreleder på plass, kan de registreres i en bransje som er mva-pliktig, uten at de er mva-registrert. Deretter kan man sende inn fiktive regnskap med oppblåste tall, som viser omsetning og overskudd, gjerne i millionklassen, forklarer Kristiansen.

Egenrapporterte regnskap blir svært sjelden kontrollert - å bli tatt i en stikkprøvekontroll er bare en teoretisk mulighet. Systemet er tross alt så norsk som det kan bli – tillitsbasert.

Mva-ordningen, som er en av de største kildene til skatteinntekter, er en godt brukt svindelmetode. Ved å kreve tilbakebetaling av moms for varer og tjenester som aldri er kjøpt eller solgt.

Norske selskaper får fradrag for merverdiavgift for de fleste varer og tjenester som de kjøper inn til virksomheten. Forutsetningen er at de kan vise at kjøpene er relevante for bedriften og dokumentere med faktura ved forespørsel.  

Når man så kan melde inn noen oppdiktede tall – får man umiddelbart utbetalt titusener eller hundretusener av kroner i andre enden. Ikke nok med det. Det finnes også måter å bruke systemet på for å få utbetalt samme mva-refusjon av staten opptil flere ganger. Alt dette bidrar til feil beslutningsgrunnlag, som gir kriminelle aktører økonomisk vinning, og mulighet til å skjule spor – som er målet for manipuleringen, forklarer den pensjonerte revisoren.

Digitale lånesøknader i norske banker har blitt mer og mer vanlig, og tilbyr en raskere og mer effektiv måte å søke om lån på. Mange banker tilbyr nå muligheten til å søke om finansieringsbevis og boliglån digitalt, ofte uten behov for fysisk oppmøte på bankkontoret.

Det er en livsfarlig ordning, når dette kombineres med muligheten for såkalt egenretting av skatteopplysninger, en ordning som kom i 2016 hvor man selv kan endre sine skattemeldinger, mva-meldinger mv. tre år tilbake i tid. Det er heller ingen begrensning i hvor mange ganger man kan endre slike meldinger. Kontrollmessig er dette helt håpløst. Dette er en av grunnene til at man blant annet kan svindle med lån eller mva, i stort omfang, poengterer den tidligere skattekrim-sjefen.

Uten krav til innhenting av skattemeldinger eller lønnsslipper, vet vi nå fører til at bankene legger til grunn udokumentert, kundeoppgitt inntekt. Når lånet først er innvilget, kan de kriminelle bare gå inn og slette lønnsopplysningene som ga dem lånet, gjennom en endringsmelding. Og når lånene er innvilget, stikker de av med millionbeløpene.  Noen kriminelle nettverk har spesialisert seg på NAV. Andre på Skatteetaten. Bank. Forsikring. Noen har spisskompetanse på flere systemer.

Når Skatteetaten, og de øvrige etatene, også politiet, må jobbe hver for seg – fordi systemet er rigget til slik, innebærer det blant annet at man ikke avdekker avvik, mønstre, kjente personer eller gjerninger.

Det er et komplekst og alvorlig problem, og mye må gjøres, påpeker Kristiansen og fortsetter. Slik det er nå, legges det til rette for at store deler av samfunnet berøres av organisert kriminalitet. Og det er naivt å tro at den er isolert til menn som dealer narkotika og skyter hverandre.

Dette er et økosystem og det som nå skjer rundt oss, viser at det er nødvendig å iverksette sterke og inngripende tiltak for å stoppe, og bekjempe kriminalitet på alle fronter.

Samfunnet trenger et tettere og sterkere samarbeid mellom myndighetene og næringsliv. 

Det etterlates et inntrykk av at «skatt ikke er ordentlig kriminalitet», slik som narkotika og våpen, avrunder Kristiansen og viser til viktigheten av å forstå dette.

Politiet tar underslagssaker, bedrageri, fremfor skatte-saker, erfarer han. Det kan forsterke de primitive begrepet «å snyte på skatten» - som dessverre er en utbredt sport i Norge, og kanskje et av de lovbruddene flest gjør seg skyldig i.

Man har laget skatt til et moral spørsmål. «Skattemoral», men man snakker aldri om moral når det gjelder annen type kriminalitet – man sier ikke «svindel-moral».

Samfunnet er som en stor felles pengekasse, et spleiselag. Alle skal betale skatt etter evne og motta ytelser når de trenger det. I Norge betaler vi skatt på flere måter, både direkte og indirekte skatt – gjennom inntekts- og formuesskatt. Merverdiavgift er en indirekte skatt.

Skattekriminalitet er ulovlig og straffbart – det har 6 års strafferamme. I prinsippet like strengt som annen type vinningskriminalitet.

Skatteetaten anslår at det årlig unndras anslagsvis 150 milliarder kroner i skatter og avgifter, og svart arbeid utgjør en stor del av dette. I tillegg avdekkes det stadig saker med omfattende merverdiavgifts svindel, som i noen tilfeller dreier seg om hundrevis av millioner kroner. 

Det er det jeg har vært opptatt av å snakke om, avrunder Kristiansen.